Hva er vitsen med mekling?

Ofte stilte spørsmål

– Hva er vitsen med mekling? Hva får jeg igjen for det?

Gjennom meklingsmøtet får du være med å påvirke det som angår deg selv, og møte den eller de som har vært utsatt for noe du har gjort, eller en du er i konflikt med.

  • Har du en kranglet med naboen, er det han/henne du møter
  • Har du stjålet fra en butikk, kan det være butikkeieren du møter
  • Har du blitt slått en medelev på skolen, er det han du vil møte
  • Har du en uoverenstemmelse med leietakeren, kan du møte ham/henne
  • Har du blitt utsatt for vold eller trusler, er det gjerningspersonen du møter

Mange har uttalt at å møte i meklingsmøtet gjør at du får lagt det som er ubehagelig bak deg og får bearbeidet egne følelser etter hendelsen.  Du får også mulighet til å stille spørsmål om det du ikke har fått svar på. Målet er at partene skal komme fram til en løsning begge kan godta. Det er partene selv som bestemmer innholdet i en eventuell avtale og hvilke krav som skal oppfylles.

Dersom det er straffesak kan det få betydning for politiattesten til den som er siktet. En sak i konfliktrådet der det inngås en avtale og avtalen blir innfridd, fører ikke til anmerkningen på ordinær politiattest. I den uttømmende politiattesten strykes de fleste saker etter to år dersom det ikke er begått nye lovbrudd i perioden.

Les mer om politiattest her: https://www.politiet.no/tjenester/politiattest/opplysninger-i-politiattesten/  

 

– Hva slags type saker kan mekles i konfliktrådet?

Konfliktrådet kan mekle i saker som oppstår på grunn av at en eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse. Typiske saker som oversendes fra politiet er vold, trusler, mobbing, tyveri og skadeverk. I sivile saker handler det oftest om nabo-, familie- og arbeidskonflikter.

– Hvem kan melde inn en sak til konfliktrådet?

Dersom det dreier seg en politianmeldelse så er det politijuristen som vurderer om saken er egnet for konfliktråd. Dersom partene samtykker, sendes saken til konfliktrådet.

I sivile konflikter kan hvem som helst kontakte konfliktrådet. Konfliktrådslederen vurderer om saken er egnet. Konfliktrådet tar kontakt med den andre parten for å be om samtykke til et møte i konfliktrådet. Det er gratis og frivillig å møte i konfliktrådet.

Ansatte og meklere i konfliktrådet har taushetsplikt.

– Hvor lang ventetid har konfliktrådet?

Når saken mottas hos konfliktrådet blir den sendt videre til mekler som igjen tar kontakt med partene for å avtale tid og sted for møtet. I de fleste saker blir det også gjennomført en forhåndsamtale før meklingsmøtet. 

De fleste saker blir meklet ferdig i løpet av 2 – 4 uker.

– Hva koster det?

All bistand fra konfliktrådet er gratis.

– Hva er forskjellen på en straffesak og en sivilsak?

En straffesak er et forhold som er anmeldt til politiet og som vurderes som straffbart av påtalemyndigheten. Straffesaker som sendes konfliktrådet er funnet egnet til konfliktrådsbehandling av politijuristen, i tillegg til at de involverte har gitt sitt samtykke. 

Dersom lovbruddet er foretatt av en ungdom som var under 15 år da lovbruddet fant sted, sendes saken over som en sivil sak. Det kan også være at partene tilbys mekling i konfliktråd i saker som er hanlagt av andre årsaker.

Sivile saker er konflikter som ikke er anmeldt til politiet. Alle kan melde inn en sak til konfliktrådet. Saker kan også bli overført fra offentlige instanser.

– Hvem må møte i meklingsmøtet?

– Partene må selv møte personlig i meklingsmøtet.  Det er ikke mulig å la seg representere av andre eller å ha med advokat. Er partene mindreårig - dvs under 18 år, må verge(r) også delta i avgjørelser før, under og etter megling.  Verge(r) behøver ikke delta i selve møtet, men må underskrive en eventuell avtale som partene kommer fram til i meklingsmøtet.

Partene kan etter avtale ha med seg en eller flere støttepersoner i meklingsmøtet.

– Hva skjer hvis jeg ikke møter?

Hvis det er en straffesak går saken tilbake til politiet med beskjed om at du ikke har møtt. Politiet foretar da en ny vurdering av saken.

– Hva skjer i et meklingsmøte?

Partene forteller om hendelser og følelser fra sitt ståsted. Meklerens oppgave er å lede møtet, stille spørsmål og på den måten dra prosessen videre.

Aktuelle spørsmål er: Hva skjedde? Hva tenkte du i etterkant? Hvordan har du det i dag? Hvilke behov har du? Hva ønsker du for framtiden?

De fleste møter ender med at partene skriver en avtale. I straffesaker er det to ukers angrefrist i avtaler, mens i sivile saker avtaler partene en eventuell angrefrist.

Et meklingsmøte varer vanligvis fra 1–3 timer og foregår som regel på ettermiddag og kveldstid. Det er mulig å avtale flere møter dersom partene ønsker det. Tolk blir brukt der det er nødvendig.

– Hvor holdes møtene?

Generelt sett holdes meklingsmøter i kommunen der partene bor. Det mekles i rådhus, skoler, lensmannskontorer og andre egnede lokaler. Det er 12 konfliktråd rundt om i landet, og dersom det passer geografisk, holdes meklingsmøtet i lokaler der administrasjonen holder til.

I noen tilfeller avtales det å holde meklingsmøtet på telefon eller via video.

– Hva slags avtale kan vi komme fram til?

Det er partene som bestemmer innholdet i avtalen – og derfor finnes det ingen faste oppsett for den.

I saker fra politiet handler de fleste avtaler om erstating der partene blir enig om en økonomisk tilbakebetaling, eller om arbeid der partene blir enig om et visst antall arbeidstimer som kompensasjon for det som er blitt ødelagt. Det kan også være en forsoningsavtale der partene snakker ut om saken, ber om unnskyldning og avtaler hvordan de skal forholde seg til hverandre i framtiden. 

Ved erstatning og/eller arbeidsavtaler anføres en frist for når avtalen skal være innfridd. Ved fristens utløp orienteres politiet om hvorvidt avtalen er innfridd eller ikke.

– Kommer dette på politiattesten/rullebladet?

Dersom siktede i en straffesak inngår og innfrir en konfliktrådsavtale vil saken ikke bli registrert i ordinær politiattest (rulleblad/vandelsattest). Saken som er avgjort i konfliktrådet, vil bli strøket i den uttømmende politiattesten etter to år, under forutsetning at det ikke er gjort nye straffbare handlinger i denne perioden.

Les mer om dette her: https://www.politiet.no/tjenester/politiattest/opplysninger-i-politiattesten/ 

– Hvem er meklere i konfliktrådet? Kan jeg bli mekler?

Å være mekler er et betalt verv. 

"Vervet som mekler er frivillig. Sammensetningen av meklere skal være allsidig, slik at befolkningen er best mulig representert", se konfliktrådsloven § 4

Konfliktrådene annonserer når de trenger flere meglere, men det er også mulig å sende en åpen søknad til konfliktrådet i ditt fylket hvis du er interessert. Ved utvelgelsen blir det lagt vekt på "personlig egnethet". Aktuelle kandidater intervjues og de som blir tatt ut må delta på opplæringskurs. Etter fullført grunnopplæring vil aktuelle kandidater oppnevnes for en periode på fire år.

 

– Hva er forskjellen på konfliktråd og forliksråd?

Forliksrådet er laveste ledd i rettssystemet for sivile saker og behandler ikke straffesaker. Mens konfliktrådsmekling er gratis, må de som ønsker å behandle en sak i forliksrådet, betale et rettsgebyr på forhånd og den som taper saken blir som regel dømt til å betale sakens kostnader.

Den største forskjellen er at forliksrådet har domsmyndighet, mens konfliktrådet kun benytter seg av mekling. Både forlik og dom i forliksrådet kan tvangsfullbyrdes hos namsmann, mens konfliktrådet ikke har noe "ris bak speilet" ved brutte avtaler i sivile saker. Da er det de vanlige avtalerettslige regler som gjelder.

Les mer om forliksrådet her: www.forliksraadet.no