Gjenopprettende prosesser (norsk oversettelse av Restorative Justice) har til hensikt å gjenopprette mest mulig av den skaden skadelidte er blitt utsatt for gjennom et lovbrudd eller en annen handling. 

Ved at partene møtes, stiller spørsmål og forteller om hvilke følger handlingen har hatt, kan partene få innsikt i konsekvensene, bearbeide opplevelser og bli enig om en felles avtale.

De mest brukte og omtalte formene for gjenopprettende prosesser i dag er megling mellom skadevolder og skadelidt eller et stormøte der flere som er påvirket av lovbruddet/konflikten deltar. I dette møtet forteller alle om hva som er skjedd, hvordan handlingen har påvirket dem og hva som kan gjøres for å reparere ”skaden” og få en bedre framtid.

I gjenopprettende prosesser er skadevolder først og fremst ansvarlig overfor skadelidte og lokalsamfunnet. Samfunnet gjør noe for skadelidte, ikke bare ved å gjøre noe mot lovbryteren.
I en ordinær straffesak i rettsapparatet blir en kriminell handling definert som et lovbrudd mot staten, eller mot offentlige interesser – og gjennom det blir skadelidtes og ofte skadevolders interesser sekundære.

Ideen om at folk selv kan delta i håndteringen av egne konflikter ble introdusert i Norge av professor Nils Christie i 1976.  Dagens form bygger i stor grad på tradisjoner som er funnet i maorikulturen på New Zealand. I denne kulturen snakker de ikke om lovbrudd, men om uakseptable handlinger og det fokuseres på inkludering gjennom gjenoppretting. Gjenopprettende prosesser praktiseres i dag i Canada, USA og Australia og deler av Europa.