27. august er de invitert til Oslo i forbindelse med Kronprinsparets Humanitære Fond. - En flott anerkjennelse, sier en stolt konfliktrådsleder, Iren Sørfjordmo.

 

Kronprinsparets Humanitære Fond ble opprettet i 2001 i forbindelse med bryllupet til kronprinsparet. Hver år deler fondet ut penger til frivillige som arbeidet for å styrke barn og unges oppvekst eller fremme inkludering i Norge. Som en av kandidatene fondet vurderte, var Iren Sørfjordmo på slottet i mai for å presentere prosjektet - og fikk for få dager siden en ny invitasjon. Denne gangen blir det 2-300 personer i salen. Prosjektet "Oppfølgingsteam for unge lovbrytere" går ut på at unge gjerningspersoner møter sine ofre ansikt til ansikt, og følges tett opp av et team bestående av barnevern, konfliktråd, politi og kriminalomsorg.

 

40 trøndere

-Vi er ikke prisvinnere, men har fått forespørsel og penger for å bistå arrangementet med halvannen times program om hvordan vi har jobbet med unge gjerningspersoner for å stoppe den kriminelle atferden, sier Sørfjordmo - som tar med ca. 40 trøndere til hovedstaden. I tillegg vil Konfliktrådet stille med representanter fra andre steder i landet - samt invitere andre som også jobber med barn og unge.

Leder for prosjektet Ketil Leth-Olsen, betegner dette som et "forsoningsprogram" og mener klart at de tre årene har vist at dette en god ordning. Hittil har over 100 unge ofre og gjerningsmenn deltatt i programmet med Oppfølgingsteam og en NTNU-evaluering har gitt svært positive tilbakemeldinger. Modellen er dessuten grunnlaget for lovforslaget om barn og straff.

 

Gode resultater

Ut fra resultatet er det ikke overraskende at Justisdepartementet vurderer om dette skal bli en landsomfattende modell. Rundt 90 prosent av ungdommene i prosjektet har gjort opp for seg slik at fornærmede er fornøyd og ikke flere enn ti prosent av ungdommene har begått nye lovbrudd etter at de ble med i prosjektet. Selv mener Ketil Leth-Olsen at dette er en unik ordning - og noe av det som virker best. Han vet hva han snakker om etter å jobbet med kriminelle i 15 år i Kriminalomsorgen.

 

-Problemet er vanligvis at lovbryteren ikke ser konsekvensen av kriminalitet. I stedet kommer de til sitt eget miljø, der de får status. I vårt opplegg er det ikke slik. Her får de oppleve ofrene som gråter og forteller om hva lovbruddet har gjort med dem og deres liv, sier Leth-Olsen som sammen med Iren Sørfjordmo har sett at slike møter også kan ha en god virkning for ofrene. I stormøtet møter begge partene med foreldre, venner, lærere eller andre berørte i sin krets. Stormøtet avsluttes ofte med en forpliktende avtale. Dette innbærer blant annet en tidsbegrenset og tett oppfølging av navngitte personer i oppfølgingsteamet.

 

Stormøte i spørretimen

Modellen fra Trondheim med stormøter har også vært gjenstand for spørsmål i Stortingets spørretime. Det var Elisabeth Aspaker fra Høyre som stilte spørsmål til justisministeren. Hun viste til at prosjektet er vellykket og spurte om statsråden ville ta initiativ til at prosjektet kan videreføres og til at landets øvrige konfliktråd kan iverksette lignende tiltak mot ungdomskriminalitet? Det svarte Knut Storberget et klart ja til.

 

-Jeg er overbevist om at det som nå gjøres land og strand rundt i konfliktrådene og også i kjølevannet av disse oppfølgingsteamene, er mye av nøkkelen her. Mange av disse ungdommene opplever at de blir stilt til ansvar, må møte offeret og gjøre opp for seg. Det er en veldig tøff reaksjon, sa Storberget som framhevet den gode jobben som gjøres i Sør-Trøndelag.

 
Storberget forsikret at stormøtemodellen, som var sentral i oppfølgingsteamets arbeid i Trondheim, vil i løpet av 2009 ble implementert i alle de 22 konfliktrådene i Norge. Aspaker fulgte opp og spurte om justisministeren også kunne forsikret en overgang fra prosjekt til daglig praksis, og at det ble en finansiering som gjør at framtiden sikres for så gode tiltak som dette? Justisministeren svarte at "når vi har så god evaluering, noe vi sjelden har når det gjelder reaksjoner i strafferettspleien, som vi må ha mer av, og det samtidig også er politisk oppslutning rundt det, er det ingen grunn til at man ikke skulle implementere dette som en mer fast modell."