Konfliktrådet fikk ansvaret for prosjektet i Trondheim – og de bestemte seg tidlig for å forsøke å involvere den unge lovbryters iboende ressurser, skape et smidigere tverrfaglig samarbeid mellom politi, konfliktråd, kommune og domstol – samt gi de mennesker som er berørt av kriminelle handlinger en mulighet til å få en oppreisning og respekten tilbake. (Restorative Justice). Over 100 ungdom er nå behandlet i prosjektet.
Alt blir gjort i fellesskap for å utnytte eksisterende ressurser på en optimal måte – i arbeidet mot ungdomskriminalitet. De essensielle momentene i prosjektet har vært stormøter, et tett tverrfaglig samarbeid, og en lang skreddersydd oppfølging av den enkelte unge lovbryter. Prosjektet er et frivillig alternativ til det tradisjonelle straffesystemet, og ungdommen med verge samtykker til at alle involverte fagpersoner kan dele informasjon som er til det beste for en positiv utvikling for lovbryteren. Lovbryterne skal møte sine offer – dette for å vise at han eller hun er villig til å gjøre opp for seg, men ikke minst, at de får se hvordan mennesker er berørt av kriminelle handlinger. Etter tre år viser forskning at prosjektet har vært særdeles vellykket. En nasjonal prosessevaluering utført av NTNU v førsteamanuensis Øyvind Kvello og stipendiat Christian Wendelborg konkluderer at prosjektet har nådd en målgruppe som få har lyktes med å hjelpe.
Utdrag fra NTNU`s rapport: ”Det er en unison oppfatning blant samarbeidsaktørene at de oppfatter at målgruppen til dels har fått et mye bedre tilbud som følge av Oppfølgingsteam. Oppfølgingsteam for unge lovbrytere skal nå en høyrisikogruppe av unge. Ungdomskriminelle har ofte flere og alvorlige psykiske lidelser og nyttiggjør seg ikke mange av de tiltak de tradisjonelt har fått tilbud om. Det er en betydelig risiko for langvarig kriminalitet, voldsutøvelse og rusmiddelmisbruk for denne gruppen av unge. Gjennomgangen av resultater fra kartleggingen via SAVRY (internasjonalt kartleggingsverktøy) viser at ungdommen som er innlemmet i Oppfølgingsteam, har mange historiske, så vel som sosiale risikofaktorer, men særlig skårer ungdommen høyt på individuelle risikofaktor. Dette er en risikofaktor som innebærer blant annet negative holdninger, risikoatferd/lav impulskontroll, rusmiddelmisbruk, sinnemestringsproblem, ADHD og lav tilknytning til skole. Noen ungdommer fra prosjektet i Trondheim ble vurdert i forhold til psykiske lidelser via det kliniske intervjuet K-SADS-PL. Resultater fra den viste at forekomsten av alvorlige psykiske lidelser – både nåtidig og i fortid, forekom hos samtlige av de kartlagte ungdommene. Det rimer med andre studier som viser høy forekomst av psykiske lidelser hos antisosial ungdom.
Oppfølgingsteamene har lyktes i å nå og å hjelpe en gruppe unge som det har vært både vanskelig å få til å motta hjelp og å profittere på den. Hva har vært viktig/avgjørende for å nå målene (suksesskriterier)? Tett og koordinert oppfølging av ungdommene har vært ett av de tydeligste suksesskriteriene, i tillegg til å ha fulgt de unge over et lengre tidsrom (gjerne omkring ett til to år)."
Forskningens konklusjon: Dataene fra prosessevalueringen indikerer at oppfølgingsteam bør anbefales videreført og videreutviklet. Via dette makter man å fange en høyrisikogruppe som ellers tenderer til å falle utenfor hjelpetjenester. Man har høy gjennomføring, lite residiv, få vilkårsbrudd og det er indikasjoner på bedret psykisk helse.
Et nytt lovforslag. ”Barn og Straff”.
Prosjektet ”Oppfølgingsteam Trondheim” har også ledet til et nytt lovforslag anført i Norges Offentlige Utredninger NOU 2008:15 Barn og straff”. Prosjektleder Ketil Leth-Olsen, politioverbetjent Jan Erik Haugdal, Konfliktrådsdirektør Per Andersen og konfliktrådsleder i Sør-Trøndelag Iren Sørfjordmo fikk i mai 2008 anledning til å legge frem et lengre foredrag fremfor et regjeringsoppnevnt utvalg – om konfliktrådets erfaringer med prosjektet og den konkrete modellen som er bygget rundt de unge lovbryterne.
Dette medførte i ettertid til et lovforslag som bygger på nøyaktig de samme prinsipper og den samme prosess som 100 ungdom i Trondheim nå har gjennomgått. Forskjellen er at lovforslaget er ment som et alternativ til fengselstraff og at modellen er domstolstyrt. Ungdom kan i retten bli dømt til deltakelse i ungdomsstormøte, der det blir utformet en skreddersydd ungdomsavtale som skal forvaltes av et tverrfaglig ungdomsteam. En ungdomskoordinator foreslås ansatt i konfliktrådet, for å ha ansvar for den lokale gjennomføring og kvalitetssikring av modellen. Statsadvokat Kaia Strandjord uttaler at dette er et kjærkomment tilbud inn i den norske strafferettspleien. Direktøren for Konfliktrådene poengterer viktigheten av at vi står sammen om dette når han oppfordrer til å - ”glemme systemene og fokusere på at det er samhandling mellom systemene som teller”. Samtlige prosjektdeltakere har funnet egne faglige bidrag som kan effektivisere arbeidet betydelig og ungdommene selv sier at prosjektet har hjulpet dem inn i et normalt liv.
3 kommuner utenfor Trondheim har investert i et samarbeidsprosjekt for å benytte modellen lokalt for å hindre en kriminell utvikling blant barn og unge. Solveig Andersskog – tidligere ansatt i politiets forebyggende gruppe - er satt til å koordinere dette arbeidet. Både lokalpoliti gjennom prosjektets representant, overbetjent Elisabeth Kalvøy, og barnevernets representant Camilla Wright – har involvert seg sterkt for å skape gode resultater i prosjektet – og poengterer selv hvor viktig det er at vi samarbeider tett for å hjelpe ungdom vekk fra en kriminell løpebane. Som SLT koordinator Even Ytterhus sier, "dette er ikke noe vi klarer alene".
Prosjektleder vil med dette takke sentrale samarbeidspartnere i prosjektet, som vil fortsette under samme organisasjonsform i Trondheim:
Seniorrådgiver i Justisdepartementet Anne Brita Normann, Førstestatsadvokatene Jan Henrik Dahle og Bjørn Soknes. Politimestrene Per Marum og Nils Kristian Moe. Kommunaldirektør Jorid Midtlyng. Konfliktrådsdirektør Per Andersen. Konfliktrådsleder Iren Sørfjordmo, Statsadvokat Kaia Strandjord. SLT koordinator Even Ytterhus. Leder for BFT forvaltning Solrun Valen. Leder for Ressurssenteret for Barn- og Unge (RBU) Morten Mørkved. Camilla Wright (RBU) Leder for Team forebyggende Jan Erik Haugdal. Overbetjent Elisabeth Kalvøy. Politiadvokat Bente B. Myran. Solveig Andersskog – prosjektkoordinator Oppfølgingsteam. I tillegg til Konfliktrådet i Sør-Trøndelag og alle de dyktige tilretteleggere fra politi og kommune som har driftet mye av det praktiske arbeidet rundt prosjektets 100 ungdommer.
ET SAMARBEID MELLOM:
TRONDHEIM KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG POLITIDISTRIKT,
TRØNDELAG STATSADVOKATEMBETE, KONFLIKTRÅDET I SØR-TRØNDELAG
Ketil Leth-Olsen
Prosjektleder
”Oppfølgingsteam Trondheim”.