podcast logo

Lytt til Konfliktrådspodden

For deg som vil vite mer om det som skjer når noen møtes ansikt til møtes ansikt til ansikt hos konfliktrådet. Det er ikke alltid det er noe å mekle om, men det er alltid noe å snakke om.

Hør spennende samtaler om hva gjenopprettende prosess er, og om hvordan ulike konflikter kan snakkes om i konfliktrådet. Det kan dreie seg om både sivilie og strafferettslige saker. Felles for dem alle, er et ønske om å finne en løsning alle kan godta.

Hvordan kan vi snakke med familier hvor det har vært vold i nære relasjoner - eller hvordan tar vi tak i mobbing blant ungdom? Dialogen i Konfliktrådet kan gi gode løsninger, enten det dreier seg om lovbrudd eller sivile konflikter.

 

Hvordan høre på Konfliktrådspodden?

Det er mange måter å høre på podcasten på. Last den ned der du vanligvis hører på podcast, eller hør den på spotify eller itunes. Du kan også spille den direkte av på pc'n din 

 

Dette handler podcasten om:

1. Gjenopprettende prosess: er betegnelsen på metoden som konfliktrådets 550 meklere bruker i møter der noen har noe uoppgjort seg imellom. Noen trenger å be om unnskyldning, andre trenger å bli trygge igjen – og alle trenger å snakke sammen. Gro Rossland forteller om metoden. 

2. Vold: Blir du slått ned på byen en sen kveld, er voldsmannen den siste du vil møte. Eller er det nettopp han du trenger å møte? Trenger du å møte han? Morten Rønne forteller hva som skjer i meklingsrommet i voldssaker. 

3. Mobbing: Ei jente i 9. klasse uteblir fra skolen. Årsaken er mobbing fra ei annen jente i klassen. Skolen spør om konfliktrådet kan ta saken.  Helle Rånes forteller hva som skjer i meklingsrommet i mobbesaker. 

4. Vold i nære relasjoner: Et ungt foreldrepar er i ferd med å skille lag. Under en krangel dytter han henne så hun blir lettere skadet. De møtes igjen i konfliktrådet. Det er ikke noe å mekle om, men mye å snakke om. Kjersti Lilloe-Olsen forteller om avtalene i saker med vold i nære relasjoner. 

5.Tyveri/underslag: Et helt miljø blir skadelidende når det stadig blir borte penger fra de eldre på et sykehjem.  Det holder ikke med tilbakebetaling da de utro tjenerne blir tatt. Et helt miljø må repareres. Grete Stabekk forteller om prosessen ved tyveri og underslag. 

6. Ungdomsstraff/ungdomsoppfølging: Erik på 16 år er en av mange ungdommer som har fått ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Ved siden av å møte ungdommen han skadet en sein kveld, må han oppfylle en ungdomsplan med ulike krav til hverdagen. Ungdomskoordinator Maren Dyrdal Nielsen forteller om hvordan hun jobber med ungdom for å få dem til å slutte med kriminalitet. Å gjenopprette tillit til familie, system og framtida er viktige ingredienser.

7. Nabokonflikter: En hund som hopper over gjerdet til naboen og skremmer barnebarnet som er på besøk der, ender i en vond nabokonflikt. Å ikke hilse på naboen er slitsomt, så de bestemmer seg for å møtes i konfliktrådet. Lars Otto Justad forteller hvordan meklingsmøtet jobber med å gjenopprette relasjoner.

8. Hva gjør Korona og konflikter med oss?  Er vi ekstra utsatt for å havne i konflikter når hverdagen domineres av Korona-viruset, eller fører den alvorlige situasjonen til at vi fokuserer mindre på det som har irritert oss før? Uløste konflikter påvirker helsa vår og hvordan vi har det,  sier lege Gisle Roksund som kaller meklere i Konfliktrådet for helsearbeidere. Konfliktrådsleder Torhild Jensens oppfordring er å ta fatt i konflikten på et tidlig tidspunkt. 

9. Butikktyveri: - Mitt møte med butikktyven, er ikke et møte for å være sinna. Det er et møte for forsoning, samt å forhindre at det stjeles igjen. Det sier butikkeier Espen Skalleberg som bruker tid på meklingsmøter. Tyvene møtes ikke med « pekefingeren», de møtes med respekt for å ha tatt ansvar  for en ulovlig handling. Berit Hagen forteller hvordan Konfliktrådet tilrettelegger denne type møter. 

10. Samuel (17) – snart ferdig med ungdomsstraff: Hva skjer hvis vi lager «sosiale murer» i stedet for fengselsmurer rundt ungdom som har begått alvorlig kriminalitet?  Samuel er snart ferdig med tre års ungdomsstraff der kravene har vært skolegang, fritidsaktiviteter, oppholdsforbud og innetider. Samuel tror alternativet hadde vært et dårlig liv med stoff og gjengmiljø. Ungdomskoordinator Ellen Oliver har sammen med et oppfølgingsteam fulgt opp Samuel og andre ungdommer under straffegjennomføring. 

11. Meklerrollen: Til konfliktrådet kommer du ikke med juridiske paragrafer. Du tar med deg konflikten til meklingsmøtet og gjennom dialogen kan du og motparten finne fram til en løsning begge kan godta. Kirsti Kolle Grøndal, tidligere statsråd og stortingspolitiker, er en av landets ca. 600 konfliktrådsmeklere som bidrar til det. Svein Roppestad har tatt ut mange meklere til vervet, og vet hvilke personlige egenskaper som er viktig i meklerrollen. Konfliktrådene i Norge trenger stadig nye meklere.

12. Politiet – en viktig samarbeidsparter:  – Det er ingen «soft» behandling å få straffesaken sin til konfliktrådet. Å møte den du ha forulempet er mye tøffere enn mange andre straffereaksjoner. Det sier Wenche Reme Mosvold fra politiet, i ukas utgave av Konfliktrådspodden. Konfliktrådsleder Helge Bie Riber stadfester at det er de modige som samtykker til å møtes ansikt til ansikt.

God lytting!

Trenger du hjelp i en konflikt? Meld inn saken din til konfliktrådet her.