Gjenopprettende prosesser i mekling

Restorative Justice (RJ) -   ”gjenopprettede prosess” på norsk -  har til hensikt å gjenopprette mest mulig av den skaden offeret er blitt utsatt for gjennom den kriminelle handlingen. Gjennom å møte offeret, stille spørsmål og fortelle om hvilke følger lovbruddet har hatt, skal gjerningspersonen stimuleres til å forstå konsekvensene av egne handlinger og bli oppmuntret til å ta ansvar. Offeret kan få bearbeidet opplevelsen, redusert angst og få innflytelse på avtalen.

I en ordinær sak i rettsapparatet blir en kriminell handling definert som et lovbrudd mot staten, eller mot offentlige interesser – og gjennom det blir offerets og ofte gjerningspersonens interesser sekundære.  I gjenopprettende prosess er gjerningspersonen først og fremst ansvarlig overfor skadelidte og lokalsamfunnet. Samfunnet gjøre noe for offeret, ikke bare ved å gjøre noe mot lovbryteren.

De mest brukte og omtalte formene for gjenopprettende prosess i dag er megling mellom gjerningsperson og offer, eller et stormøte der alle som er berørt av lovbruddet/konflikten deltar. I dette møtet forteller alle om hva som er skjedd, hvordan handlingen har påvirket dem og hva som kan gjøres for å reparere ”skaden” og få en bedre framtid. Det kan være mange deltakere i et slikt møte.

Gjenopprettende prosess har røtter tilbake til flere tidligere kulturer og småsamfunn. Allerede i 1976 ble dette første gang introdusert i Norge av professor Nils Christie. Dagens form bygger i stor grad på tradisjoner som er funnet i maorikulturen på New Zealand. I denne kulturen snakker de ikke om lovbrudd, men om uakseptable handlinger og det fokuseres på inkludering gjennom gjenoppretting. Gjenopprettende prosess praktiseres i dag i Canada, USA og Australia og deler av Europa.

Tips en venn Skriv ut