portrett med kirke i bakgrunn
Kirsti Kolle Grøndal er blitt mekler i det som nå er hjembyen - Drammen

Når du har vært så aktiv hele ditt yrkesliv, blir det unaturlig å tilbringe mye tid i sofaen selv om pensjonisttilværelsen er et faktum. Å bli mekler i Konfliktrådet i Buskerud var en av flere planer som stod på «aktivitetslista» til den kjente Arbeiderpartipolitikeren da hun ble pensjonist – og etter utvelgelse og meklerkurs var hun klar for vervet for et drøyt år siden.

Folkevettet

-Det som fasinerer meg ved konfliktrådet er at her avgjøres ikke konflikter via jussen, men ved å bruke folkevettet. Håpløst ofte så ender saker i rettsvesenet og det ordnes opp ved å betale penger, mens på meklingsmøtet er formålet å finne brukbare løsninger alle kan leve med, sier Kolle Grøndal som spesielt er opptatt av saker med ungdom. Mens mange av hennes mekler-kollegaer gjerne vil ha de mer innfløkte sakene, så synes hun saker med butikknaskeri er spennende. Her kommer ungdommen med nedslått blikk og møter butikksjefen som forteller dem hva det betyr å bli frastjålet noe.

-Skyldspørsmålet er klart, så ungdommen kan ikke løpe fra det de har gjort, samtidig som de møter voksne som ser dem.  Den langsomme overgangen til hvordan de skal gjøre opp for seg, ender som regel i en avtale hvor de skriver under. Når vi så har fått det til, løfter ungdommen blikket. Det en god opplevelse for oss alle i møtet.

Bekjennende kompromissmaker

Da Kirsti Kolle Grøndal holdt sin takketale etter å ha mottatt Gina Krogh-prisen for «sin innsats for å fremme og synliggjøre feministiske saker,» betegnet hun seg selv om en «bekjennende kompromissmaker». I sin forklaring trekker hun inn både seg selv som privatperson og politiker.

- Ingen får viljen sin, alle må kompromisse. De som står på sitt, når ikke langt i politikken. Den dårligste argumentasjonen er når noen begynner med «prinsipielt så mener jeg…» Veldig få saker skal være så faste! Kompromiss er underkjent. Jeg mener vi hadde hatt en bedre verden med flere kompromisser, sier Kolle Grøndal som privat ikke ser vitsen i å vinne. Hun hater konkurranser og med det også valgkamper.

 

Kirsti går
Vår tidligre stortingspresident går ikke av veien for å gå løs på nye utfordringer

Fra Mandela til fru Olsen

 Buskeruds mest kjente person i meklerkorpset, har møtt flere celebriteter enn de fleste av oss.  Hun har hatt Nelson Mandela på tomannshånd, spist lunsj med Bill Clinton og var en av talerne i bryllupet til kronprinsparet. Men det betyr ikke at hun finner møtene med «fru Olsen i gata» mindre interessante.

-Jeg møter de jeg ikke har møtt før. Mange kommer fra kulturer og levekår som jeg bare teoretisk har visst om. Det betyr at jeg må forsøkte å sette meg inn i deres sted. Det er nyttig! Vel har jeg vært folkevalgt i mange år, men det er likevel få forunt å få tid til dette i den politiske hverdagen. I meklerrollen kommer virkeligheten litt tettere på meg, sier Kolle Grøndal som også er kjent for å ha kjempet for kvotering med det for øyet å få inn flere kvinner inn i styre og stell. At kvinner er i flertall på landsbasis når det gjelder ansatte og meklere i konfliktrådet er hun ikke overrasket over.

-Mine venninner synes det er interessant at jeg er blitt mekler og snakker om det, mens de mannfolka jeg omgås sier ingenting. Det har nok noe med kvinnerollen tradisjonelt å gjøre. Kvinner er vant til å løse konflikter på et lavt nivå – ikke minst i heimen. Samtidig spiller det nok inn at det ikke er forbundet med stor prestisje å være konfliktrådsmekler, og det påvirkes menns holdning av.

Økonomisk lønnsomt

Selv om Kolle Grøndal slår et slag for kompromisset, er hun selvsagt vant til å ta ledelsen. Hun mener likevel at hun klarer å overlate konflikten og løsningen til partene.

-Av og til kan partene trenge at mekleren skisserer mulige løsninger hvis de ikke har noen forslag selv, men det er ikke min løsning eller min avtale. Den må de selv stå for. Men jeg tror at som mekler så må du legge igjen litt av sjela di og dermed påvirker du på din måte, sier Buskerudmekleren som innrømmer at hun synes saker som omhandler vold i nære relasjoner, er de vanskeligste. Det kjedeligste er alt forarbeidet med å ringe partene, finne tidspunkt for møtet der alle kan osv. Hun slår et slag for praksis med å ha to meklere på saker, men er ikke veldig opptatt av størrelsen på godtgjørelsen for meklere.

-For meg betyr ikke godtgjørelsen så mye, men jeg forteller gjerne til dagens politikere på stortinget at de bør bevilge mer til konfliktrådene. Å styrke den ordningen slik at flere finner løsningen der i stedet for i rettsalen – vil være økonomisk lønnsomt for samfunnet!

                                                          www.konfliktraadet.no

 

Tips en venn Skriv ut