Skjermbilde - hanne
-Lovbrudd er et belastning for flere enn gjerningsperson og offer, sier jurist Hanne Martinusen

-Lovbrudd kan være en belastning for enkeltmennesket og fått konsekvenser for dem – selv om  de ikke regnes som den fornærmede. Derfor kan de ha behov for å møte gjerningspersonen. Det er nå lovfestet at konfliktrådet skal være møtestedet også i slike saker, sier jurist i konfliktrådet Hanne Martinusen. Tanken bak loven er altså at gjenopprettende prosess ikke skal begrenses til  det personlige møtet mellom gjerningspersonen og den som er fornærmet part i juridisk forstand. 

Forutsetningen er at det finnes personer som er berørt av lovbruddet – og at de ønsker å møte i konfliktrådet.  Disse vil kunne fortelle  hvordan de opplevde hendelsen -  «hvordan det føles på kroppen», noe som utelukker at det møter opp en «tilfeldig» representant for en organisasjon eller lignende.  

Hanne Martinusen peker også på at det er positivt for gjerningspersonen i den type saker – at det nå lovfestes at han eller hun kan få saken sin til meklingsmøtet. 

Vekteren, men ikke Securitas

-Ved dokumentfalsk for eksempel vil restauranteieren være berørt ved at han eller hun kan risikere at restauranten blir stengt dersom det slippes inn mindreårig. Vekteren vil være berørt ved at det var han som tar belastningen med å avsløre dem med falsk legitimasjon. Å sende en representant for Securitas vil for eksempel ikke være riktig etter loven,  sier seniorrådgiver ved Konfliktrådet i Oslo og Akershus Kjersti Lilloe-Olsen, som har mekler i flere slike saker. Hun påpeker også at virkningen vil være helt ulik ved at ungdommen møter en med en «formanende finger» fra sikkerhetsselskapets ledelse  – i motsetning til vekteren som var i situasjonen.

Endringen i konfliktrådsloven er ifølge departementet ikke å øke bruken av konfliktråd, men å fange opp saker hvor konfliktrådsbehandling anses å være den best egnede reaksjonen - til tross for at ingen enkeltperson er skadelidt. Nå blir det mulig å arrangere et meklingsmøte med personer som er blitt berørt av lovbruddet. Vekteren som oppdaget butikktyven, småbarnsforeldre som uroer seg over villmannskjøring i boligområdet, restauranteieren som får inngangspartiet urinert ned,  familiemedlemmet som lider under at noen av deres «nære» er tatt med narkotika – eller andre berørte i det som betegnet som en «offerløs» sak, men altså ikke er det.  Disse sakene skal ikke begrenses til lovbrytere under 18 år, men gjelde alle. Gjerningspersonens alder skal likevel være et viktig argument i vurderingen av om saken skal ansees egnet for konfliktrådet.

IMG_3826 jpg
-Det er mange som kan ha behov for dialogen i et meklingsmøte, sier Kjersti Lilloe-Olsen. (bildet er arrangert)

Ikke alt skal til konfliktrådet

Konfliktrådet skal ifølge juristen naturligvis ikke ha alle saker.

 -Det finnes mange typer reaksjoner og i mange saker der det ikke finnes et juridisk offer, kan andre strafferettslige reaksjoner enn konfliktrådsbehandling være det rette. Imidlertid er det viktig – og nå altså pålagt gjennom den nye loven – at det skal vurderes om andre er berørt av lovbruddet slik at saken kan være egnet for konfliktrådet. Den muligheten har de krav på, sier Hanna Martinusen.

Tips en venn Skriv ut