Ellen går webb
-Gjennom krav i ungdomsplanen kan vi også regulere hvor ungdommen ikke skal oppholde seg i sentrum, sier Ellen Ystgaard Tjemsland som er leder i Konfliktrådet i Oslo og Akershus.

På landsplan er 198 idømt ungdomsstraff og 1495 har fått ungdomsstraff siden iverksettelsen i juli 2014. Narkotika, vold, trusler og seksuallovbrudd utgjør hoveddelen av lovbruddene. Straffen gjelder ungdom som var mellom 15-18 år på handlingstidspunktet og består av et ungdomsstormøte der også fornærmede har rett til å være tilstede, en ungdomsplan med tiltak ungdommen forplikter seg til, samt et oppfølgingsteam som følger ungdommen tett i gjennomføringsperioden.

I møtet med ungdommen og verge, er målet å finne ungdommens sterke og svake side. Er det behov for rusavvenning – eller sinnemestring? Trengs det å settes grenser for steder å ferdes, type personer de er sammen med? Må det settes inn tiltak for at ungdommen kommer seg på skolen? I tillegg kartlegges det private nettverket. 

-Konfliktrådets oppgave når vi er blitt kjent med ungdommen, er å finne personer som kan stå ansvarlig for de ulike tiltakene i en ungdomsplan. Da har vi en frist på 60 dager fra vi har fått saken -  til å finne, kontakte og forplikte personer fra ulike etater, organisasjoner og fra det private nettverket til å bli med, sier konfliktrådslederen og legger til at ungdomsplanen er ment å være oppbyggende, begrensende og kontrollerende.

Begge ungdomsreaksjonene forutsetter at ungdommen er villig til å møte den som er rammet av lovbruddet, enten den personen som er strafferettslig fornærmet eller en som er berørt på annen måte (foreldre, søsken). Det er frivillig for fornærmede å møte opp i ungdomsstormøtet, men der det skjer får lovbryteren høre hvilke konsekvenser handlingen har fått for andre og kan ta ansvar for dette.  Ofte ber ungdommen om unnskyldning for det som er skjedd.

Tiltak i ungdomsplanen

Eksempler på tiltak i ungdomsplan kan være at Friomsorgen gjennomfører et sinnemestringskurs der ungdommen deltar, politikontakten har regelmessige samtaler med ungdommen, skolen følger tett – og det kan være klare krav til aktiviteter i fritida. Ellen Ystgaard Tjemsland er absolutt ikke enig med dem som mener dette er en enkel straff å forholde seg til.

-Nei, absolutt ikke. Her har vi adgang til å regulere ungdommen i hele «våkentiden» - gjennom skoleframmøte, oppfølging i skoletiden gjennom kontaktlærer eller miljøarbeider og fritiden gjennom faste fritidsaktiviteter eller leksehjelp. Så kan det være forbud mot å oppholde seg på enkelte steder på kveldstid og faste innetider for når ungdommens skal være hjemme. Det er krevende og ikke alle får det til.

76 prosent av ungdommene i Oslo og Akershus har siden starten i 2014 oppfylt kravene i ungdomsplanen og derfor fullført. Konfliktrådslederen er godt fornøyd og tenker at det er et «riktig» tall.

-Vi erklærer brudd i straffegjennomføringen der vi ser det som nødvendig. Det kan dreie seg om ungdommer som verken samarbeider eller viser motivasjon til å gjennomføre ungdomsplanen. Her er det nødvendig å avbryte straffegjennomføringen, for å sikre ordningens legitimitet. Likevel skal vi hele tiden ha med oss at dette er ungdom med sammensatte utfordringer. Straffegjennomføringen er krevende og vi må tåle noen feilsteg underveis, sier konfliktrådslederen og viser til at det reageres med sanksjoner som finnes i regelverket når ungdomsplanen ikke etterleves, men at det ikke blir brudd ved første eller andre «glipp.»

ellen med ungdomskooridnatorene webb
Konfliktrådet i Oslo og Akershus har mange ungdomskoordinatorer som jobber med ungdom som er i gang med gjennomføringen av ungdomsstraff/ungdomsoppfølging. Fra venstre Peter Lindqvist, Anita Emilie Brandsnes, Ellen Ystgaard Tjemsland (konfliktrådsleder) Janne Bergersen Frydenlund, Maren Dyrdal Nielsen, Cathrine Bakke og Thov Midtsund Nordbø. (Vibeke Hagen og Kjersti Lilloe-Olsen fra UK-gruppa var ikke til stede).

Gir dem selvtillit

-Noe romslighet skal vi ha med disse ungdommene. De er i gang med krevende omveltninger for å få til endringer i livet sitt, sier konfliktrådslederen. På avslutningsmøtet har flere av ungdommer svart at   at det har skjedd en endring med dem – og vist stolthet over at «de har klart å gjøre noe de ikke trodde de skulle klare.»

-Vi bidrar til å gi dem bedre forutsetning for å gå inn i voksenlivet og vi gir dem større selvtillit, sier konfliktrådslederen som gjerne skulle hatt enda flere tiltak å tilby. Hun etterlyser lavterskel psykisk helsehjelp, flere tiltak mot voldsutøvere og flere arbeidspraksisplasser. Mange kommer fra dårlige økonomiske kår, og det å få lønn kan motvirke attraksjonen i det som ligger i kriminelle handlinger. 

I årets statsbudsjett ble konfliktrådet på landsbasisstyrket med 16 millioner for å bekjempe ungdomskriminalitet. Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging kan dermed bli et enda bedre og viktigere virkemiddel for å hjelpe unge lovbryter til en framtid uten kriminalitet.

                                                      www.konfliktraadet.no

Tips en venn Skriv ut